Steinerpedagogikk

Sansning, etterligning og rytme er de tre grunnpilarene i steinerpedagogikken knyttet til barnets utvikling i den første 7-årsperioden. Utviklingsmessig skjer det mye i de første årene i et menneskes liv. Barnet lærer seg å gå, det lærer å bruke språket, og spiren til selvstendig tenkning blir lagt i denne tiden. Det tar vi hensyn til. Vi prøver å legger forholdene til rette slik at barna får mulighet for tid og rom til bevegelse, til å utforske, og til å tilegne seg både fysiske og sosiale ferdigheter.

Vårt mål er å være trygge voksenpesoner for barna, å se hver især og glede oss over å følge dem på deres utviklingsvei.

Sansning

Et lite barn er åpent for alt som kommer til det av sanseinntrykk. Alle sanseinntrykkene skal barnet etter hvert kunne sortere, bearbeide og integrere. Vi legger vekt på å gi barna gode sanseopplevelser og tid og ro til å bearbeide inntrykkene. Dette gjør vi gjennom å pleie det fysiske miljøet rundt barnet. Vi prøver å gjøre det så vakkert som mulig rundt barna, og tenner for eks alltid levende lys til måltidene. Vi baker brød og lager all maten i barnehagen, og det stimulerer både lukt- og smakssansen. Vi satser på få, men gode leker i naturmaterialer. Vi gir dem tid og rom for bevegelse både ute og inne. Forskjellige praktiske og kunstneriske aktiviteter som bl. a. tegning og forberedelser til årstidsfestene gir barna gode og varierte sanseerfaringer. Sanger, rim og regler med bevegelse til er med på å stimulere språket.

Etterligning

Barnet tilegner seg ferdigheter rett og slett ved å etterligne andre.
Vi prøver å være bevisst på at det er hva vi gjør, og ikke hva vi sier, som er viktig i forhold til at barna etterligner det de opplever. Det befordrer at vi som arbeider i barnhagen legger stor vekt på hvordan vi omgås våre medmennesker, hvordan vi viser omsorg for alt i våre omgivelser og hvordan vi utfører vårt daglige arbeid. Vi legger stor vekt på frileken, hvor barnet ut ifra seg selv må skape sin egen lek og bearbeide opplevelser uten at de voksne styrer. De voksne holder på med praktiske gjøremål mens barna leker. Bevisstheten på barna og det de gjør er hele tiden tilstede og det gripes inn når de trenger hjelp, eller vi blir invitert inn i deres lek.

Rytme

Alle livsprosesser er bundet til bestemte rytmer og tidsstrukturer – det hører livet til og kommer til syne i alt som lever. En rytme skapes gjennom prosesser som gjentar seg, som ligner hverandre og lar seg sammenligne. Det er en regelmessig bevegelse mellom to motsatte tilstander eller polariteter, og får vi til en god pendling her gir det oss krefter. Hvile – aktivitet, alvor – humor, arbeid – fritid. 

Fordi barnets rytmiske prosesser og organfunksjoner ikke er ferdig utviklet, trenger det hjelp til å formes og stimuleres på en god måte. Alle stoffskifter og fordøyelsesfunksjoner må avstemme sine funksjoner og lære å samarbeide optimalt. Det gjøres ved at aktivitet og ro, spising og pauser, søvn og våken tilstand foregår med en regelmessig veksling. Jo klarere og tydeligere denne vekslingen er, jo lettere er det for barnet å reagere riktig med hele sin organisme. Gjennom gjentagelser skapes rytmene, uten streng disiplin, men med myke overganger ledsaget av en sang eller regle. En rytmisk hverdag gir barnet forutsigbarhet som igjen skaper trygghet. Rytmen gir barn holdepunkter – de vet hva som kommer, for den indre klokka forteller dem det.